GŒrden Holme pŒ KrŒker¿y, gnr. 38, bnr. 3.

 

Navnet Holme eller Holm¾ er nevnt sŒ tidlig som 1472 i offentlige dokumenter. Navnet betyr ganske enkelt en holme, dvs. land som er omgitt av vann. Andre kjente former av navnet er Holm¾ fra 1472, Haalme fra 1604, og Holme igjen 1640. Det er noe usikkert nŒr omrŒdet er blitt befolket, i og med at hele KrŒker¿y er fritt for merker etter mennesker i tiden fra steinalderen og frem til omkr. Œr 500. Men med sin beliggenhet er det vel sannsynlig at Holme var bebodd i steinalderen uten at en har funnet vesentlige tegn etter dette.

Grunnen til at omrŒdet fikk navnet Holme var nok at det for lang tid siden, trolig 3 - 4000 Œr siden vitterlig var en holme. Havet var da endel h¿yere, eller rettere sagt landet var lavere etter lang tids trykk av isen fra istiden. Det var vann pŒ alle kanter pŒ Holme, og spor etter dette finnes fremdeles. Rundt Holme finnes pŒ alle kanter land som ligger sv¾r lavt og som har vannproblemer ved stor flo. 

 

Holme hadde i 1668, f¿r oppdelingen i flere bruksnr. En skyld pŒ 4 t¿nner malt, og i 1903 en skyld pŒ 12,00 mark.

 

Husdyrhold:  

           

 

1668

1723

1819

1865

1942

Hester

5

3

4

5

2

Kyr

10+2

8

11

16

12

Sauer

8

6

12

15

 

Gris

 

 

 

1

2

 

Bygdebok for KrŒker¿y nevner flere drivere av Holme, og av de mer ber¿mte innehaverne kan nevnes Wincent Lunge. GŒrden ble oppdelt omkr. 1660, og er i dag 3 bruksnr.

 

Bnr. 1 tilh¿rer i dag Anders Holme, og har v¾rt i hans families eie siden 1738. Som sviders¿nn pŒ R¿d gŒrd som eiet Holme f¿r dette fikk Anders Olsen  gŒrden fradelt i 1738, og det er altsŒ hans etterkommere som siden har eiet bnr. 1.

 

Bnr. 2 bestŒr av Stenfjellet fra Holme til Kallera.

 

Bnr. 3 er den delen der vŒr familie har sitt sete siden 1910, og som idag eies av Kjell.

 

Bnr. 4 var en liten parsell som ble fradelt bnr. 3 i 1880 og siden gjenforent med bnr. 3.

 

Bnr. 5 er Holmebakken. Den ble fradelt bnr. 3 i 1855. Det var her Kj¾rs etablerte sagbruket der Nils Bernhard Holme jobbet omkr. 1900.

 

Den opprinnelige gnr. 38 er altsŒ i dag oppdelt i 4 ulike bruksnr. Hvorav 2 (Bnr. 1 og 3) er gŒrdsbruk.