Notes:

Nils Bernhards vita.

Folketellingen 1901. Nils Bernhard angis der som - Mann, enslig losjerende, husfar. Arbeider ved sagbruk, midlertidig bosatt, sedvanlig i Borge. Født i Tune 1859.
Kirkebok 1859 Tune. Nils Bernhard, født 25. Januar 1859. Døpt i Tune 6. Februar 1859. Uægte av Tune. Ugift fruentimmer Johanne Nielsdtr, værende hos kjører Torkild Olsen Sarpsborg nedre og ungkarl Ole Jørgen Christoffersen, Skipstømmermand i Buene/Sarpsborg.
Faddere: K:(Jugen) Hans Olsens enke, P. Marie Johannesen, kjører Torkild Olsen, U:K: Svend Eriksen, Skomagermester Anders Svendsen, Sarpsborg.
Denne barnedåp bestiltes den 4. Februar. Den 5te samme måned anga Svendsen at Pigen ------------------- Aarsland Andreas Johnsen, Brændeviinsælger i Sarpsborg, og den------
NB Modern har under 30te Juli 1873 opgivet, at en urigtig barnefader er oppgivet og at den riktige er daværende Ungk. og Arb. Peder Andreassen Kjerh (eller Bjerk) i Buerne. P. Lund. (Trolig presten)
Kirkebok for Tune 1873, konfirmasjon.
Nils Bernhard Pedersen, Byen. Født 25. Januar 1859. Foreldre Ungk.Arb.Peder Andreassen Kjerh og Pige Johanne Nilsdtr. Buerne i Sarpsborg. Temmelig god Kristendomskundskab. Flid god.


Nils var oldefar til forfatteren men han døde lenge før jeg ble født. Kun gjennom samtaler med to av barnebarna hans, Kjell og Ruth, kombinert med det man kan lese av offentlige dokumenter har jeg dannet meg et bilde av ham. Og det er bildet av en sliter med stor personlig styrke. Som vi kan lese av historien om hans mor, Johanna, så var starten heller dårlig, født som han var i Buene i Sarpsborg, i januar 1859. Buene var et fattigslig arbeiderstrøk i utkanten av byen.
Moren Johanna tituleres som fruentimmer i kirkeboka fra 1859, da Nils Bernhard ble døpt.
Hva det innebar er noe usikkert, men det er neppe ment som en hederstittel. Og tre ulike fedre har hun oppgitt, så hvem som er den rette er usikkert. Mest trolig var det en som nevnes Peder Andreassen, i og med at Nils Bernhard senere (iallefall fra konfirmasjonen) bruker etternavnet Pedersen. Peder Andreassen vet man ingenting om. Så utgangspunktet til Nils Bernhard var ikke det beste.

Peder Andreassen Kjerh. Kan det ha vært at gamle erværdige Kjær på Kråkerøy har hatt en "ungdomssynd" ved navn Peder. Han benevnes med etternavnet Kjerh i kirkeboka, og det kan meget vel ha vært en forvanskning av navnet Kjær. Kanskje var det derfor han kom seg så godt til etterhvert. Dersom gamle Kjær var faren eller evt. bestefaren hans så kan man jo forstå det.


Men han må ha utviklet seg bra tross alt, for i 1892 dukker han opp som sagbruksarbeider på Kjærs sagbruk, Kallera på Kråkerøy. Her skal han ha vært sagmester, og det var ikke hvem som helst som fikk den tittelen. Det var de som utmerket seg enten med en prominent bakgrunn eller som en ener på saga. Og bakgrunnen hadde han ikke å flyte på så han var nok en sagmester både i navn og gavn. Ennå har vi ikke klart å lokalisere hvor han bodde sammen med sin hustru fra Thune, Louise og etterhvert 8 barn. Vi vet dog at de bodde på Kaldera. Muligens har de bodd i det som kalles Holmebakken. Dette var en del av gnr.38 bnr. 3, Holme. Nils Bernihard fikk senere, i 1910 kjøpt bnr. 3 på Holme av Kjærs bruk.

Alt gikk nok ikke Nils`veg. I 1902 måtte han gå til lensmannen i Glemmen og melde fra om et dødt barn, lille Birger som ble født den 12.12.1902. Han døde av barnesykdommen den 29. des og ble begravet 1. januar. Nils Bernhard er nevnt som "Kubbekapper" i 1902, ved sønnens Birgers begravelse

Nils Bernhard er ellers karakterisert som en storvokst kar, rolig og sindig og svært arbeidssom. I hans tid var gården på Holme et mønsterbruk med 12 melkekyr, 3 hester, gris og høner.
Dessverre er det ingen som lenger kan fortelle særlig mye om personen Nils Bernhard. Han døde på Holme i 19--. Han fikk sammen med sin Louise i alt 8 barn, hvorav Kristense Marie (Maja) som var født 1903 var den nest yngste. Hun var min mormor, og den som sammen med ektemannen Erik overtok gården i 1943 etter at Birger Holme (bror til Maja) hadde hatt den en kort stund.


Gården Holme på Kråkerøy, gnr. 38, bnr. 3.

Navnet Holme eller Holmæ er nevnt så tidlig som 1472 i offentlige dokumenter. Navnet betyr ganske enkelt en holme, dvs. land som er omgitt av vann. Andre kjente former av navnet er Holmæ fra 1472, Haalme fra 1604, og Holme igjen 1640. Det er noe usikkert når området er blitt befolket, i og med at hele Kråkerøy er fritt for merker etter mennesker i tiden fra steinalderen og frem til omkr. år 500. Men med sin beliggenhet er det vel sannsynlig at Holme var bebodd i steinalderen uten at en har funnet vesentlige tegn etter dette.
Grunnen til at området fikk navnet Holme var nok at det for lang tid siden, trolig 3 - 4000 år siden vitterlig var en holme. Havet var da endel høyere, eller rettere sagt landet var lavere etter lang tids trykk av isen fra istiden. Det var vann på alle kanter på Holme, og spor etter dette finnes fremdeles. Rundt Holme finnes på alle kanter land som ligger svær lavt og som har vannproblemer ved stor flo.

Holme hadde i 1668, før oppdelingen i flere bruksnr. En skyld på 4 tønner malt, og i 1903 en skyld på 12,00 mark.

Husdyrhold:

16681723181918651942
Hester53452
Kyr10+28111612
Sauer861215
Gris12

Bygdebok for Kråkerøy nevner flere drivere av Holme, og av de mer berømte innehaverne kan nevnes Wincent Lunge. Gården ble oppdelt omkr. 1660, og er i dag 3 bruksnr.

Bnr. 1 tilhører i dag Anders Holme, og har vært i hans families eie siden 1738. Som svidersønn på Rød gård som eiet Holme før dette fikk Anders Olsen gården fradelt i 1738, og det er altså hans etterkommere som siden har eiet bnr. 1.

Bnr. 2 består av Stenfjellet fra Holme til Kallera.

Bnr. 3 er den delen der vår familie har sitt sete siden 1910, og som idag eies av Kjell. Hans datter May Britt overtok gården i 2010 og høsten 2015 ble gården solgt ut av slekten for godt. Et kapittel i vår slektshistorie er over.

Bnr. 4 var en liten parsell som ble fradelt bnr. 3 i 1880 og siden gjenforent med bnr. 3.

Bnr. 5 er Holmebakken. Den ble fradelt bnr. 3 i 1855. Det var her Kjærs etablerte sagbruket der Nils Bernhard Holme jobbet omkr. 1900.

Den opprinnelige gnr. 38 er altså i dag oppdelt i 4 ulike bruksnr. Hvorav 2 (Bnr. 1 og 3) er gårdsbruk.

Nils married Lovise Caroline OLSEN on 04 DES 1887 in Thune. Lovise (daughter of Ole Andersen KALNES and Sørine GUNDERSDTR) was born on 17 Sep 1867 in Kurland I Thune; was christened on 13 okt 1867 in Thune; died on 3 Mar 1939 in Holme; was buried on 10 Mar 1939 in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

1. Rolf KALNES was born on 6 Aug 1888 in Sarpsborg; died on 11 Sep 1923.
2. Ole (Onkel OLE) was born on 9 Oct 1890 in Borge; died in 1972.
3. Hjalmar KALNES was born on 26 Apr 1897 in Borge; died in 1919.
4. Simen KALNES was born on 4 May 1899 in Borge; died on 27 Nov 1971.
5. Birger PEDERSEN was born on 12 Des 1902 in Glemmen; died on 24 des 1902 in Glemmen; was buried in Glemmen.
6. Kristense Marie PEDERSEN was born on 29 Dec 1903 in Kallera, Kråkerøy.; was christened on 7 Feb 1904; died on 1 May 1994; was buried in Kråkerøy Krk..
7. Ingeborg Kalnes JØRGENSEN was born on 24 Jul 1906 in Kråkerøy; was christened on 19 Aug 1906 in Kråkerøy; died on 29 May 1935; was buried on 4. Jun 1935 in Kråkerøy.
8. Birger Kåre Kalnes HOLME was born on 26 Jan 1911; was christened on 19. Mar 1911; died on 24 May 1991.

Peder married Johanna NILSDTR. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Johanna, en kvinne med mange hemmeligheter.

I kirkeboka for Tune 1859 kan en lese om en dåp med mystiske omstendigheter. Nils Bernhard het barnet som ble døpt, og som foreldre er oppgitt "fruentimmer" Johanna Nilsdatter og -----------. Hva presten har lagt i uttrykket fruentimmer er vanskelig å vite. Slektsforskere jeg har snakket med har ikke sette uttrykket brukt før, så å karakterisere det på den bakgrunn er umulig. Men i dagligtale er uttrykket oppfattet som en litt ubestemmelig kvinne. Neppe særlig flatterende for den det gjelder, men heller ikke direkte blant de nederste på rangstigen.
Trolig har Johanna vært en tjenestepike med mange beilere. Og det var ikke uvanlig i de tider. Beilere blant sine egne og blant "herrefolket". For personer med posisjon var tjenestepikene på mange måter "lovlig vilt", uten at mannen måtte stå til rette for sine gjerninger når kontakten endte med barnefødsel. Og Johanna har nok hatt "nærkontakt" med flere menn, ettersom det er tre ulike personer som er oppgitt som barnefedre. Det at Nils Bernhard etterhvert tok etternavnet Pedersen tyder på at faren het Peder eller Per e.l. og dette satt meg på sporet etter den mest sannsynlige faren.
I kirkeboka for 1874 står Nils Bernhard til konfirmasjon, og da har presten anført at Johanna har korrigert navnet på faren. Nå oppgir hun at det er Peder Andreassen som er rett barnefar. Dette er den mest sannsynlige opplysningen, men sikker eer vi ikke. Presten har nok gått nøye inn på den stakkars moderen når hun har måttet lette sitt hjerte. Han har trolig forhørt henne inngående før konfirmasjonen. Kanskje har Nils Bernhard selv måttet overhøre denne samtalen. Slikt må nok ha satt sine spor hos unggutten. Vi andre kan bare undres.
Og hvem er de to andre som har vært oppgitt som barnefedre. De var vel kanskje selv ikke sikker på om de var far til barnet, og har stilltiende avfunnet seg med skjebnen. --??--som står oppført som barnefar ved dåpen har trolig protestert og fremført sine protester for skomakermester Jensen. Han på sin side har vært en rimelig ansvarlig person som ville ha orden på tingene, så han har snakket med presten dagen før dåpen og således fått presten til å gjøre en anførsel i kirkeboka. Eller var skomakermester Jensen en god venn av --??-- og ville hjelpe ham ut av en lei knipe - og brukte sin anseelse til dette? Man kan bare fantasere, for det endelige svaret får vi neppe.