Notes:

Kjell forteller om mamma/mormor/Maja: Mamma kom til Holme omkr. 1910 da bestefar Nils kjøpte gården på Holme. (Hun var født på Kallera) Før de kom til Holme hadde de bodd i arbiederboliger på Kallera. Hun var da 6 år gammel. De var mange søsken, og egentlig var det vel onkel Birger som skulle ha gården på odel. Han var ikke interressert i å drive gården og solgte den i 1939 til pappa. I mellomtiden bodde mamma og pappa noen år på Smertu mens pappa var forpakter på Bjølstad. Mens så altså i 1939 flyttet de til Holme. På mange måter ble det mamma som ble den mest sentrale personen i Holmeslekta, i og med at pappa var borte eller syk hele tiden mens han hadde gården.
Mamma var en livsbejaende person som alltid hadde godt humør og et godt ord til alle. Hun elsket å erte, og slo opp en smittende latter når hun hadde fått til "et pek". Hun likte å gjøre pappa sjalu, men det likte selvsagt ikke han. Mamma likte å danse, mens pappa ofte spilte fiolin på disse dansekveldene. Da passet mamma på å danse med mange andre og da ble pappa sjalu. I det hele var han en litt sjalu type når det gjalt mamma.
I mange år var hun plaget av sykdom. Hun lå lenge på sykehuset. Sammen med Erik fikk hun 5 barn, 4 jenter og en gutt (og det er fortelleren) Etter at pappa døde tidlig i 1947 satt hun alene igjen med 4 hjemmeværende barn, den elste Ruth hadde d da truffet Olav og var iferd med å etablere seg på egen hånd. Det var tøft å ha ansvaret for driften av gården, med kyr, griser, hester, høns og kornavl. Hun hadde broren Ole hjemme og han var til god hjelp i mange år. Ellers var selvsagt barna begynt å bli så voksne at de også var til god hjelp hjemme. Men mamma slet mye de første årene etter at pappa døde.
Ellers røper Kjell en liten hemmelighet om sin mor. Hun var i ungdomstiden ringforlovet med en annen enn Erik, nemlig Hans Jonsen fra Nygård på Kråkerøy. Han ble etterhvert skipper.
Ellers var krigstiden tildels dramatisk for mamma. Pappa ble jo arrestert og var for det meste borte borte den tiden som krigen varte. På Holme måtte de ta i hus, og skaffe mat til mellom 10 og 20 tyskere totalt. I over 1 1/2 år var pappa på rømmen fra tyskerne. Han gjemte seg da i omr. rundt Holme på Kråkerøy, og mamma gikk flere ganger i uka til ham med mat og andre "nødvendige" ting. (Helene er jo født tidlig i 1944)
Marie døde stille og fredelig på sykehuset i Fredikstad 1. mai 1995, med alle sine barn rundt seg. Det var stor begravelse på Holme etterpå.
Koppevaksinert 24.4.1918

---

Dagliglivet på Holme
-Livet på Holme v/NEØ
-Det meste foregikk på kjøkkenet. Det var dominert av et stort solid spisebord som rommet det meste av aktiviteter. Der var også en stor, sort komfyrovn, oppvaskbenk, utslagsvask.
-Husker: «Stolen med på» - rundt kjøkkenbordet var det krakker for å få plass til lle. Den ene av krakkene hadde tverrtre nede og det var konkurranse om å få denne krakken – uvisst hvorfor. Stolen fikk navnet «Stolen med på».
-Mormor sov middag på terskelen mellom gangen og kjøkkenet, slik som hennes mor hadde gjort før henne.
-Trappa til loftet var et kapittel for seg. Glattslitt tretrapp med vaklevorent rekkverk. Ramlaet man over rekkverket bar det rett i kjelleren. Men jeg kan ikke huske noen som falt slik. Men flere falt på rygg ned trappa. Med bulder og brak.
-Husker onkel Ole som ofte sa: Du baræ janglær.
-På loftet var det to store «melbinger» der melet ble oppbevart. Ofte lett blandet med muselort.
-Jeg husker vi redde flatseng på loftet der Berit, Helene og jeg lå. Det var spennende spesielt når det var lyn og torden eller kraftig regn.
-Jeg husker en dag i begynnelsen av februar 1953. Jeg var, som jeg ofte var, på besøk i nabogården, hos Knut Holme. Plutselig hørte jeg noen rope - «Nils Erik – du må komme hjem. Mamma er kommet.» Da var mor kommet fra sykehuset med en ny lillesøster – Lisbeth var kommet til gårds.
-Det var forøvrig vanlig å bli hjemkalt med slik roping. Da sto man ute ved hushjørnet og gapte av full hals.
-Det var en brønn mellom mormor og onkel Birger. Her holdt Berit på å drukne en gang, men tante Else fikk berget henne og så ble hun båret hjem av en tysk soldat.
-Om vinteren frøs Glomma til. Området i elva nedenfor Holme kaltes for «Møla». Her sto vi på skøyter. Av og til kom det store skip forbi og bølgene brøt opp isen i isflak. Da var det spennene å hoppe fra flak til flak. Dette fikk selvsagt ikke de voksne vite.
-«Møla» var rester av sagbruksdriften på Kallera. Enorme mengder med tømmer ble skåret her, og sagflisa ble dumpet i fjæra. Her lå det i mange år før det rotnet bort.
-En gang kom det en elgkalv til Holme. Moren var trolig død. Kalven ble tatt hånd om og fikk være i fjøsen en tid og matet med kumelk. Men til sist ble den så stor at den ble sluppet fri.
-Jeg husker at damene og jentene fikk tisse på vasken i kjøkkenet. (For noen griser) Men dette gjaldt bare damene. Vi gutta måtte pent gå på utedoen som var plassert i enden av fjøset.
-Helene husker at mormor (Maja) bar sin far, Nils Holme, på utedoen da han var gammel og dårlig til bens.. Hun bar ham på ryggen. Mormor var ei lita dame mens Nils var en heller storvokst kar. Det var bare «Maja mi» for Nils da han ble gammel.
-Ellers var det i huset på Holme to stuer, eller ei stue og en salong. Finstua ble skjelden varmet opp. Den var bestandig ryddig og fin, ingen fikk bruke den uten ved høytider eller andre merkedager.
Salongen var dagligstua.
-Onkel Edvard - som ikke var onkel og heller ikke i slekt - hadde tre store morelltrær. Ingen hadde så gode moreller som ham. Både gule og røde. Knut og jeg var ofte på morellslang der - trolig var vel Helene også med i blant. Noen ganger ble vi knepet med onkel Edvart var en rimelig mann og rask med å tilgi.
-Mormor hadde høner. Og hun brukte mye egg i matlaginga. Ofte var det eggerøre til kveldsmat eller
andre ganger. Om alle var samlet (Døtre og svigersønner og barnebarn o.l.) så var det store mengder eggerøre som gikk til. Når alle hadde forsynt seg og det lå bare litt igjen på fatet, litt som alle egentlig hadde lyst på, var Aslaug, som på denne tiden var ung og forelsket i sin Jan, hun var snar å si: «Ta det du Jan, det blir ødelagt til i morgen.» Dette ble etter hvert et lite munnhell i familien, «Spis det du, det er ødelagt til i morgen».
-En gang i blant kom en gammel lastebil kjørende fra gård til gård. Det var skraphandleren som samlet gamle ting han fikk for svært lav pris og solgte med god fortjeneste. En gang hadde Knut og jeg funnet en eldgammel børse under låvebrua. Her lå det innpakket i støv og skitt, og var relativt rustent og trolig ødelagt. Mest sannsynlig hadde det blitt lagt der enten under 1. eller 2. verdenskrig - og siden blitt avglemt. Vi viste selvsagt børsa til mormor for å få en forklaring på hva dette var. Hun ville imidlertid ikke vite av noe våpen på gården og tok den fra oss. Den ble senere slengt på lasteplanet til skraphandleren.
-Slåttonna var ei spennende tid – i alle fall for meg som kunne være med som «frivillig». Jeg fikk sitte på hesteryggen og styre hesten fra lass til lass mens de voksne latet på vogna. Og så fikk jeg ri på hesten inn på gården. Men jeg måtte stige av før vi kjørte inn på låvebrua. Da ble det for farlig å sitte på hesteryggen.
Og så var det å tråkke – dvs. å plassere høyet og tråkke det ned så vi fikk plass til mest mulig.
Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det seg mange ungdommer.
-I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket rumpetroll og firfisler.
-På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt juling når hun kom hjem.
elgkalven ble ikke sluppet løs. Den ble slaktet på Holme med Lisbeth som frustrert tilskuer. Hun hadde gjemt seg i stikkelsbærbuskene og var tilskuer uten de voksnes vit.en. Dette sitter ennå fast i henne.
På kjøkkenbordet husker hun at det var voksduk med lys bunn med røde roser og noe grønt i.
I kjøkkenskapene var det skyvedører for å skyve opp.
Det sto ei vannbøtte på kjøkkenet og en stor vannkjele på komfyren.
Soverommet opp her lå ruth og olav og lisbeth. Lisbeth i ei skuvseng. Hun husker tidlig sommermorgen da man kom ut på den vakre hovedtrappa og kunne sitte der og nyte morgensolen. Lisbeth husker at det var brønn i kjelleren med kalt friskt vann. I kjelleren var det oppbevart hermetisk frukt og grønnsaker.
I kjelleren ble separatoren oppbevart/gjemt under krigen Tyskerne boddel jo på gården og de beslagla alle separatorene. Mormor hadde kjøpt nyseparator like før og hun ga tyskerne den gamle. Hun satt iblant i kjelleren og separerte melk med tyskerne like over hodet. Mormor var hele tiden nøye med at tyskerne ikke fikk gå i kjelleren og de fikk nok etter hvert respekt for den lille myndige kjerringa.

@Båtturer. Som andre skikkelige folk på Kråkerøy dro Holmegjengen jevnlig på båttur
utover i Hvalerøyene Oftest var det båten til Tor (Johansen på Tangen) som ble
brukt, men jeg husker også å ha vært på tur med båten til Aslaug og Jan (Andersen).
Overfylte båter var et velkjent fenomen, men det var jo i maksvær og vel innasjærs.
Og det var sjelden mer enn 100 m. mellom øyene og skjærene.
Mormors nistebommer var velkjente. De var i seg selv grunn god nok til å være med
på utflukten. Store metallbokser med hyller, så de velfylte smørbrødene ikke skulle
klemmes. Og flasker med saft, og en sjlden gang brus. Og vi hadde mye moro på
leirplassen med bading og avslapping.
I helgene om sommeren var det arrangert hageselskap. Store selskap med opp til
20-25 deltakere. De jeg husker i farten er min mor og far, Kjell og Greta og Maj Britt
og Heidi, Lisbeth og Peter og Celia og Camilla, Tor og Berit og Lise og Per Christian,
Aslaug og Jan og Rune og Svein Erik. Helene og Tore og Sissel og Per Erik og
Grete. Og mormor selvsagt. Og med årene kom det no nye generasjoner til. Og i
blant dukket barna og de voksne fra nabogårdene opp. Også her var maten i
sentrum. Kaffe, saft, vafler, syltetøy og selvsagt mormors eggerøre ved spesielle
anledninger. Av middagsretter jeg spesielt husker er fersk suppe. Det var en av
favorittene. Kokt storfekjøtt med potet og grønnsaker og sursøt saus. Og noen slags
melboller.
Mindre gode matminner var høne. Mormor hadde jo høner på gården og i blant
anrettet hun høne til middag. Det var ikke fristende med sitt gule fett over hele. Vi
ungene lurte oss nok vekk når det var menyen. Men vi lurte oss til å se på når
mormor kappet hode av høna.
Jeg husker at vi spiste grisepoteter, dvs. småpoteter som ble kokt og gitt til grisene.
Da lurte vi oss til å knabbe noen poteter. Og så drakk vi melk. Rett fra spenene på
kua. Hvis vi ikke ble oppdaget.
Speidern. Onkel Kjell var speiderleder på
Kråkerøy. Om sommeren dro speiderne på leir på ulike steder i landet. Hvis det
passet slik fikk jeg være med. Det var stort å få komme på leir sammen med Knut og
de andre gutta i området. En gang var vi på Skrimfjellet ved Konsberg. Og da hadde
vi nattpatrulje. Tro det var spennende. Vi skulle spionere på en annen speidertorr i
samme område. Vi ble oppdaget. Og noen av oss fikk buksevann. Vi ble holdt etter
beina med hodet ned og så tømte de ei bøtte vann i buksebeina. Det var jo surt men
hørte til.
Heidi Gustavsen husker: Jeg husker at når pappa (Kjell) holdt på med (jeg tror det
var skiftingen av taket) hadde han laget en stillase og den gikk foran inngangsdøren.
Han måtte fjerne en av de plankene han gikk på for å kunne gå ut og ikke krype ut
under denne planken. Når det var måltider tok han ned denne planken og da han
gikk ut for å begynne jobbingen igjen spurte han alltid om det var noen som skulle
ut. Alle sa nei inkludert min farmor (Maja). Når planken igjen lå på plass, kom alltid
farmor og skulle ut i hagen. Pappa gikk ned, fjernet planken og slapp henne ut. Når
planken igjen var på plass, gikk det ikke lenge dør farmor igjen skulle inn. Samme
historie gjentok seg flere gangen. Enden på visa var at hun begynte å krype under
planken når hun skulle ut og inn.
Ellers er det så mange flotte minner jeg har. Kan jo ikke skrive dem alle.
STEDSNAVN.
Her har jeg samlet noen stedsnavn på og ved Holme. Noen husker jeg selv, noen
fra andre familiemedlemmer og mange fra venner på Facebook:
Kallerafjellet, fjellet eller åsen mellom Holme og Kallera.
Brekka-Brekkabakken. Traktorvegen mellom Holme og Fremdal.
Vasene - jorde og slåttemark nord for Holme, mot Kallera.
Bommen - var vassjukt omr. og iblant bekken under Buskauen, øst for Holme.
Nederste gata på Buskauen heter jo Nedre Bommen.
Jordbærbakken - i stia opp til “fjellet” i nord, åsen mellom Holme og Kallera..
Ilekroken - slåtteland søndre del av eiendommen. Navnet kommer av Ile - bekk eller
vannkilde. Og det var jo en bekk tvers over jordet. Som utgjorde grensen mellom
eiendommene.
Møla kaltes fjæra mellom Holme-Kallera-Alshus. Her lå det enorme mengder
sagspon etter sagbruket til Kjær på Kallera og råtnet sakte, sakte.
Brønnen, brø mellom mormors gård og onkel Birger (Holme)
Kubrønnen - brønn mellom hovedhuset på Holme og vegen.
Holmelia, boligfelt langs Brekkavegen.
Øgårdsjordet - Øgårdsskauen - jordet og skogen bak holmelia.
Holmebakken/Bakkestua - Lå nede ved Kallerabukta, helt for seg selv. Idyllisk sted.
Bildet over er av Nils Erik Østerud og Svein Erik Andersen (på sykkel) fra omkring
1960. Holme mens låvebygningen ennå sto. Fjøs til venstre og stall til høyre. Da
tante Aslaug fikk se bildet mintes hun (med tårer i øynene) at melkespannet brukte
stå der, og at hun var mye i fjøset og melket. Det var hennes jobb.
Dette er IKKE børsa vi fant.
En gang krøp Knut og jeg inn under låvebrua, der ingen trolig hadde vært siden den
ble bygget. Her fant vi en lang, smal pakke, pakket i oljepapir. Det var ei børse.
Rusten og ubrukelig men en skatt for oss. Den kan jo ha ligget der siden 1.
verdenskrig. Vi lekte jo krig en stund fremover helt til mormor fikk se børsa og
beslagla den prompte. Og da skraphandleren kom kjørende forbi senere ble børsa
kastet på lasteplanet hans.
Det var vanlig i denne tiden at skraphandleren kjørte rundt i sin lille lastebil og
samlet/kjøpte opp jernskrap og annet brukbart.
En annen kar som av og til kom innom gården var skattefuten. Han kjørte fra gård til
gård på knallert og hadde opptelling av buskap og annet av verdi på gården. Han var
nok ikke den mest velkomne gjesten.
Knallert var en sykkel med påmontert hjelpemotor.
Helene husker også at vi gikk på skøyter på Engasundet om vinteren. Her samlet det
seg mange ungdommer.
-I skogen ovenfor onkel Birger var det en dam. Her var Holmebarna og fisket
rumpetroll og firfisler.
-På vegen overfor Onkel Birger var det noen issvuller om vinteren som var fine å ake
kjelke på. Her "kullseilte" Helene en gang og holdt på å miste øyet. Lønna var litt
juling når hun kom hjem.
Bestefar Eriks etterkommere her: https://nilserikosterud.com/etterkommere.pdf
Telefonbruk var et eget kapittel på
50-tallet.
Telefonen på Holme hang på veggen
i gangen, like ved kjøkkendøren. Når
den ringte måtte man legge merke til
hvor mange “ring” det var. Det var
nemlig flere abonnenter på samme
linje, og hver av disse hadde egne
antall ringesignaler. Jeg tror 2 ganger
var til “vår” telefon.
Og så gikk det an å lytte på linja. Når
man hørte det ringte hos naboen
(f.eks. tre ring) så kunne man løfte av
røret og lytte på naboens samtale.
Ulovlig selvsagt, men spennende.
Man måtte ikke snakke unødvendig
lenge, for mens man snakket i
telefonen var jo linja opptatt og ingen
andre naboer fikk bruke telefonen.

Sendt fra min iPad

Mormorhistorie fra mamma Berit: Når mormor (Maja, red.anm.) skulle på besøk på Bardufoss, tok ho fly. Under innflygingen til Bardufoss, fløy de lavt over Andsvannet. Mormor titta ned. Når ho så alt vannet, sa ho: hvis vi krasjer her så drukner jeg for jeg kan ikke svømme.
Skrevet av Lise Helene Paulsen, og mamma i historien er Perit Johansen, f. Gustavsen.

Kristense married Erik Gerhard GUSTAVSEN on 3 Sep 1927 in Kråkerøy. Erik (son of Wilhelm GUSTAVSEN and Anna Kaisa ELIASDATTER) was born on 24 Mar 1898 in Kråkerøy; was christened on 24 Apr 1898 in Kråkerøy; died on 19 Jan 1947; was buried in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Married:
Forlovere: Ole Olsen, Lunde og Ingeborg Holme

1. Ruth Louise GUSTAVSEN was born on 24 Sep 1928 in Smertu, Kråkerøy; was christened on 19 okt 1928 in Kråkerøy Krk.; died on 9 Mar 2016 in Stange; was cremated on 17 Mar 2016 in Stange Urne nedsatt Kråkerøy den 28. juni 2016.
2. Kjell ERIKSEN was born on 21 Sep 1932 in Kråkerøy; died on 28 Okt 1932 in Kråkerøy; was buried on 2 Nov 1932 in Kråkerøy.
3. Kjell GUSTAVSEN was born on 15 Oct 1933 in Smertu, Kråkerøy; died on 28 Aug 2008 in Kråkerøy.
4. Aslaug Marie GUSTAVSEN
5. Berit GUSTAVSEN
6. Helene Marie GUSTAVSEN

Notes:

Nils Bernhards vita.

Folketellingen 1901. Nils Bernhard angis der som - Mann, enslig losjerende, husfar. Arbeider ved sagbruk, midlertidig bosatt, sedvanlig i Borge. Født i Tune 1859.
Kirkebok 1859 Tune. Nils Bernhard, født 25. Januar 1859. Døpt i Tune 6. Februar 1859. Uægte av Tune. Ugift fruentimmer Johanne Nielsdtr, værende hos kjører Torkild Olsen Sarpsborg nedre og ungkarl Ole Jørgen Christoffersen, Skipstømmermand i Buene/Sarpsborg.
Faddere: K:(Jugen) Hans Olsens enke, P. Marie Johannesen, kjører Torkild Olsen, U:K: Svend Eriksen, Skomagermester Anders Svendsen, Sarpsborg.
Denne barnedåp bestiltes den 4. Februar. Den 5te samme måned anga Svendsen at Pigen ------------------- Aarsland Andreas Johnsen, Brændeviinsælger i Sarpsborg, og den------
NB Modern har under 30te Juli 1873 opgivet, at en urigtig barnefader er oppgivet og at den riktige er daværende Ungk. og Arb. Peder Andreassen Kjerh (eller Bjerk) i Buerne. P. Lund. (Trolig presten)
Kirkebok for Tune 1873, konfirmasjon.
Nils Bernhard Pedersen, Byen. Født 25. Januar 1859. Foreldre Ungk.Arb.Peder Andreassen Kjerh og Pige Johanne Nilsdtr. Buerne i Sarpsborg. Temmelig god Kristendomskundskab. Flid god.


Nils var oldefar til forfatteren men han døde lenge før jeg ble født. Kun gjennom samtaler med to av barnebarna hans, Kjell og Ruth, kombinert med det man kan lese av offentlige dokumenter har jeg dannet meg et bilde av ham. Og det er bildet av en sliter med stor personlig styrke. Som vi kan lese av historien om hans mor, Johanna, så var starten heller dårlig, født som han var i Buene i Sarpsborg, i januar 1859. Buene var et fattigslig arbeiderstrøk i utkanten av byen.
Moren Johanna tituleres som fruentimmer i kirkeboka fra 1859, da Nils Bernhard ble døpt.
Hva det innebar er noe usikkert, men det er neppe ment som en hederstittel. Og tre ulike fedre har hun oppgitt, så hvem som er den rette er usikkert. Mest trolig var det en som nevnes Peder Andreassen, i og med at Nils Bernhard senere (iallefall fra konfirmasjonen) bruker etternavnet Pedersen. Peder Andreassen vet man ingenting om. Så utgangspunktet til Nils Bernhard var ikke det beste.

Peder Andreassen Kjerh. Kan det ha vært at gamle erværdige Kjær på Kråkerøy har hatt en "ungdomssynd" ved navn Peder. Han benevnes med etternavnet Kjerh i kirkeboka, og det kan meget vel ha vært en forvanskning av navnet Kjær. Kanskje var det derfor han kom seg så godt til etterhvert. Dersom gamle Kjær var faren eller evt. bestefaren hans så kan man jo forstå det.


Men han må ha utviklet seg bra tross alt, for i 1892 dukker han opp som sagbruksarbeider på Kjærs sagbruk, Kallera på Kråkerøy. Her skal han ha vært sagmester, og det var ikke hvem som helst som fikk den tittelen. Det var de som utmerket seg enten med en prominent bakgrunn eller som en ener på saga. Og bakgrunnen hadde han ikke å flyte på så han var nok en sagmester både i navn og gavn. Ennå har vi ikke klart å lokalisere hvor han bodde sammen med sin hustru fra Thune, Louise og etterhvert 8 barn. Vi vet dog at de bodde på Kaldera. Muligens har de bodd i det som kalles Holmebakken. Dette var en del av gnr.38 bnr. 3, Holme. Nils Bernihard fikk senere, i 1910 kjøpt bnr. 3 på Holme av Kjærs bruk.

Alt gikk nok ikke Nils`veg. I 1902 måtte han gå til lensmannen i Glemmen og melde fra om et dødt barn, lille Birger som ble født den 12.12.1902. Han døde av barnesykdommen den 29. des og ble begravet 1. januar. Nils Bernhard er nevnt som "Kubbekapper" i 1902, ved sønnens Birgers begravelse

Nils Bernhard er ellers karakterisert som en storvokst kar, rolig og sindig og svært arbeidssom. I hans tid var gården på Holme et mønsterbruk med 12 melkekyr, 3 hester, gris og høner.
Dessverre er det ingen som lenger kan fortelle særlig mye om personen Nils Bernhard. Han døde på Holme i 19--. Han fikk sammen med sin Louise i alt 8 barn, hvorav Kristense Marie (Maja) som var født 1903 var den nest yngste. Hun var min mormor, og den som sammen med ektemannen Erik overtok gården i 1943 etter at Birger Holme (bror til Maja) hadde hatt den en kort stund.


Gården Holme på Kråkerøy, gnr. 38, bnr. 3.

Navnet Holme eller Holmæ er nevnt så tidlig som 1472 i offentlige dokumenter. Navnet betyr ganske enkelt en holme, dvs. land som er omgitt av vann. Andre kjente former av navnet er Holmæ fra 1472, Haalme fra 1604, og Holme igjen 1640. Det er noe usikkert når området er blitt befolket, i og med at hele Kråkerøy er fritt for merker etter mennesker i tiden fra steinalderen og frem til omkr. år 500. Men med sin beliggenhet er det vel sannsynlig at Holme var bebodd i steinalderen uten at en har funnet vesentlige tegn etter dette.
Grunnen til at området fikk navnet Holme var nok at det for lang tid siden, trolig 3 - 4000 år siden vitterlig var en holme. Havet var da endel høyere, eller rettere sagt landet var lavere etter lang tids trykk av isen fra istiden. Det var vann på alle kanter på Holme, og spor etter dette finnes fremdeles. Rundt Holme finnes på alle kanter land som ligger svær lavt og som har vannproblemer ved stor flo.

Holme hadde i 1668, før oppdelingen i flere bruksnr. En skyld på 4 tønner malt, og i 1903 en skyld på 12,00 mark.

Husdyrhold:

16681723181918651942
Hester53452
Kyr10+28111612
Sauer861215
Gris12

Bygdebok for Kråkerøy nevner flere drivere av Holme, og av de mer berømte innehaverne kan nevnes Wincent Lunge. Gården ble oppdelt omkr. 1660, og er i dag 3 bruksnr.

Bnr. 1 tilhører i dag Anders Holme, og har vært i hans families eie siden 1738. Som svidersønn på Rød gård som eiet Holme før dette fikk Anders Olsen gården fradelt i 1738, og det er altså hans etterkommere som siden har eiet bnr. 1.

Bnr. 2 består av Stenfjellet fra Holme til Kallera.

Bnr. 3 er den delen der vår familie har sitt sete siden 1910, og som idag eies av Kjell. Hans datter May Britt overtok gården i 2010 og høsten 2015 ble gården solgt ut av slekten for godt. Et kapittel i vår slektshistorie er over.

Bnr. 4 var en liten parsell som ble fradelt bnr. 3 i 1880 og siden gjenforent med bnr. 3.

Bnr. 5 er Holmebakken. Den ble fradelt bnr. 3 i 1855. Det var her Kjærs etablerte sagbruket der Nils Bernhard Holme jobbet omkr. 1900.

Den opprinnelige gnr. 38 er altså i dag oppdelt i 4 ulike bruksnr. Hvorav 2 (Bnr. 1 og 3) er gårdsbruk.

Nils married Lovise Caroline OLSEN on 04 DES 1887 in Thune. Lovise (daughter of Ole Andersen KALNES and Sørine GUNDERSDTR) was born on 17 Sep 1867 in Kurland I Thune; was christened on 13 okt 1867 in Thune; died on 3 Mar 1939 in Holme; was buried on 10 Mar 1939 in Kråkerøy. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Kjell om sin bestemor Louise.
Han husker at bestemor måtte sove middag hver dag. Da foldet hun sammen forkledet sitt og la det som pute på terskelen mellom stua og kjøkkene. Hun sov et kvarter, og når hun våknet var hun straks i full vigør.
Ellers husker Kjell henne som ei lita, kvikk dame, stort sett iført forkle og med skaut på hodet.

Peder married Johanna NILSDTR. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Johanna, en kvinne med mange hemmeligheter.

I kirkeboka for Tune 1859 kan en lese om en dåp med mystiske omstendigheter. Nils Bernhard het barnet som ble døpt, og som foreldre er oppgitt "fruentimmer" Johanna Nilsdatter og -----------. Hva presten har lagt i uttrykket fruentimmer er vanskelig å vite. Slektsforskere jeg har snakket med har ikke sette uttrykket brukt før, så å karakterisere det på den bakgrunn er umulig. Men i dagligtale er uttrykket oppfattet som en litt ubestemmelig kvinne. Neppe særlig flatterende for den det gjelder, men heller ikke direkte blant de nederste på rangstigen.
Trolig har Johanna vært en tjenestepike med mange beilere. Og det var ikke uvanlig i de tider. Beilere blant sine egne og blant "herrefolket". For personer med posisjon var tjenestepikene på mange måter "lovlig vilt", uten at mannen måtte stå til rette for sine gjerninger når kontakten endte med barnefødsel. Og Johanna har nok hatt "nærkontakt" med flere menn, ettersom det er tre ulike personer som er oppgitt som barnefedre. Det at Nils Bernhard etterhvert tok etternavnet Pedersen tyder på at faren het Peder eller Per e.l. og dette satt meg på sporet etter den mest sannsynlige faren.
I kirkeboka for 1874 står Nils Bernhard til konfirmasjon, og da har presten anført at Johanna har korrigert navnet på faren. Nå oppgir hun at det er Peder Andreassen som er rett barnefar. Dette er den mest sannsynlige opplysningen, men sikker eer vi ikke. Presten har nok gått nøye inn på den stakkars moderen når hun har måttet lette sitt hjerte. Han har trolig forhørt henne inngående før konfirmasjonen. Kanskje har Nils Bernhard selv måttet overhøre denne samtalen. Slikt må nok ha satt sine spor hos unggutten. Vi andre kan bare undres.
Og hvem er de to andre som har vært oppgitt som barnefedre. De var vel kanskje selv ikke sikker på om de var far til barnet, og har stilltiende avfunnet seg med skjebnen. --??--som står oppført som barnefar ved dåpen har trolig protestert og fremført sine protester for skomakermester Jensen. Han på sin side har vært en rimelig ansvarlig person som ville ha orden på tingene, så han har snakket med presten dagen før dåpen og således fått presten til å gjøre en anførsel i kirkeboka. Eller var skomakermester Jensen en god venn av --??-- og ville hjelpe ham ut av en lei knipe - og brukte sin anseelse til dette? Man kan bare fantasere, for det endelige svaret får vi neppe.

Notes:

Ole som frivillig til Schlesvig-Holstein (omkring 1840 - 1850) for å kjempe danskenes sak i krigen mellom Danmark og Preussen. Krigen varte kort tid, men noen minner har han med hjem. En kuletaske og et krutthorn. Dette er i dag i (???s) eie. Videre skal han ha hatt ridesporer og en soldatsangbok med seg, men disse er på vidvanke.
En annen norsk kjent offiser, Olav Rye var også i Schlesvig-Holstein noe som nok oppmuntret norske gutter. Sympatien var på Danmarks og Skandinavias side. Mrk. Ibsens flammende dikt: "Da Norge ikke ville hjelpe".
Ole og Sørine flyttet mye og bygslet flere bruk. Han er nevnt med flere yrker, leilending, gårdbruker, forpakter, tømmermåler.
Den siste gården de bygslet var Vestre Bjørland hvor de siste tre barna ble født.
Ole var en stille og rettskaffen type, arbeidssom og preget av religiøsitet. Sørine var en lettere og mer sorgløs type, meget gjestfri.

Ole married Sørine GUNDERSDTR. Sørine (daughter of Gunder Eriksen ISNES and Anne-Maria HANSDTR) was born on 27 Feb 1833 in Isnes I Thune; was christened on 24 Mar 1833 in Thune; died in 1905. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Sang til slektstreffet 6.9.86 Mel: Sønner av Norge.

Fra Isnes og Kalnes så skuer vi utover
høstmodne åkrer som er felles arv
Her strevet de trutt etter livsharde lover
bygde i bakker og ytet sin tarv.
Blant enger og krøtter fins våre røtter.
harver og høster på velpleiet jord.
Her Sørine - Ole lot barneflokk odle.
av/ingen samles nå fra syd og fra nord

Kalnes var dengang to atskilte gårdsbruk
parolen var: svett ut.' ta i. 'vær ei lat
Jorda var frukt bar men smått det var med lommerusk
flusst var av potet og grøt i hvert fat
Ulver i skogene okser for vognene
slik var jo bildet av god gamle da'r
To tusen mennesker pluss innvandra svensker.
Det var Tune-bygd for oldemor og far

Som unggutt han Ole-mann dro ut i krigen
I attenførtiåtte så fyrte han løs.
For Prøysen det hadde mot Norden sin higen
som hundre år etter var prøyseren bøs
Hvilke motiver bak guttens iver
I Europa flammet frihetens krav
For mennesket ter tyrannene det ter.
Tanken om frihet gikk vide om hav.

I blomstereng på Isnes sprang sa lett Sørine
fra barnsben til nytte med klær og med bær.
Dertil var jentene derfra veldig fine
når de til presten sku 'mere og lær.
Nedover elva tversover evja.
så gikk jo vegen om Ka/nes forbi.
Til gutten sin neie sin kjærlighet pleie.
Til nattergalen stilnet bort på Toppen og Li

Så skulle feires bryllup tre dager til ende
men Gustav han skulle så gjerne bli med.
Og siden lot storken seg nesten ikke vende
Med Otto den sluttet, Sørine fikk fred.
Flyttet så litt omkring, sammen i lyk'lig ring
Oppe på Bjørnland de kjøpte seg gård
Guttene strevde, jentene vevde
Alle dro lasset i lerjorda hård

Kloke folk de kives om miljø eller gener
danner et menneske og former dets sjel
Noe nedarves i hjerter og i sener,
men i lykken å eie så har vi vår del.
Vi følger de vaner som våre aner.
Nytter det utstyr av Gud vi har fått.
Men barnetallet er sunket og fallet.
I fremtid bør noen se å få seg no smått

Notes:

Elst av 6 søsken.

Anders married Christense MATHISDTR on 8 Dec 1812. [Group Sheet] [Family Chart]

Gunder married Anne-Maria HANSDTR. Anne-Maria (daughter of Hans Larsen GRØTET and Kirsti SIMONSDTR) was born on 6 Nov 1806 in Grøtet Gård; was christened on 16 Nov 1806 in Thune; died in 1903. [Group Sheet] [Family Chart]