Våre felles slektssider

Østerud-Gustavsen-Båtstrand-Forså

Print Bookmark


Notes


Tree:  

Matches 251 to 300 of 366

      «Prev «1 ... 2 3 4 5 6 7 8 Next»

 #   Notes   Linked to 
251 Mari Kommisrud skriver om Gjermund: Gjermund var i lang tid kjørelærer i Eidsvoll. Han var også en «entertainer» og ledet ofte arrangementer av ulike slag rundt i bygda.
Bildet med speiderjenta er fra en slik underholdningskveld og speiderjenta er meg,Mari!
Det andre bildet er fra noe Gjermund dreiv med på eldre dager, solgte smultringer utafor kjøpesenteret på Råholt.
Begge er desverre borte nå. 
ØSTERUD, Gjermund (I1105)
 
252 Mari Kommisrud skriver om Ola: Ola var en meget allsidig mann. Seilte i mange år til sjøs som kokk, helt til han ble uføretrygdet etter ei ulykke. Han kunne fortelle de utruligste historier fra sitt liv på sjøen, vi skulle hatt lydopptak! Han var tusenkunstner, han var en meget dyktig kunstmaler, rosemaler og tryllekunstner. Han holdt show som tryllekunstner. Da kunne han også spille gitar og synge sjømannsviser. I årevis hadde han et hjørne i lokalavisen der han fortalte en vits og tegna til. Hesten på bildet malte Ola til Maris far i 70-årsgave. Det er vårt bilde nå. ØSTERUD, Ola Andreas (I1104)
 
253 Mari Kommisrud skriver: Anna Østerud 1893-1979 født Kommisrud og gift med Olaf Østerud, bror til Christian Østerud
Vi har bilder lagret på ulike steder, så det kommer enda en mail med bilder og mer tekst.
Mari og Bjørn. 
KOMMISRUD, Anna Nekoline (I1103)
 
254 Mary ble påkjørt og drept da hun sto og ventet på bussen. LANGTON, Mary (I1077)
 
255 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. THOMASLI, Mona (I76)
 
256 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. THOMASLI, Thomas (I75)
 
257 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. ØSTERUD, Kristine (I1327)
 
258 Mormorhistorie fra mamma Berit: Når mormor (Maja, red.anm.) skulle på besøk på Bardufoss, tok ho fly. Under innflygingen til Bardufoss, fløy de lavt over Andsvannet. Mormor titta ned. Når ho så alt vannet, sa ho: hvis vi krasjer her så drukner jeg for jeg kan ikke svømme.
Skrevet av Lise Helene Paulsen, og mamma i historien er Perit Johansen, f. Gustavsen. 
PEDERSEN, Kristense Marie (I28)
 
259 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. ØSTERUD, Svein (I1043)
 
260 Nils Bernhards vita.

Folketellingen 1901. Nils Bernhard angis der som - Mann, enslig losjerende, husfar. Arbeider ved sagbruk, midlertidig bosatt, sedvanlig i Borge. Født i Tune 1859.
Kirkebok 1859 Tune. Nils Bernhard, født 25. Januar 1859. Døpt i Tune 6. Februar 1859. Uægte av Tune. Ugift fruentimmer Johanne Nielsdtr, værende hos kjører Torkild Olsen Sarpsborg nedre og ungkarl Ole Jørgen Christoffersen, Skipstømmermand i Buene/Sarpsborg.
Faddere: K:(Jugen) Hans Olsens enke, P. Marie Johannesen, kjører Torkild Olsen, U:K: Svend Eriksen, Skomagermester Anders Svendsen, Sarpsborg.
Denne barnedåp bestiltes den 4. Februar. Den 5te samme måned anga Svendsen at Pigen ------------------- Aarsland Andreas Johnsen, Brændeviinsælger i Sarpsborg, og den------
NB Modern har under 30te Juli 1873 opgivet, at en urigtig barnefader er oppgivet og at den riktige er daværende Ungk. og Arb. Peder Andreassen Kjerh (eller Bjerk) i Buerne. P. Lund. (Trolig presten)
Kirkebok for Tune 1873, konfirmasjon.
Nils Bernhard Pedersen, Byen. Født 25. Januar 1859. Foreldre Ungk.Arb.Peder Andreassen Kjerh og Pige Johanne Nilsdtr. Buerne i Sarpsborg. Temmelig god Kristendomskundskab. Flid god.


Nils var oldefar til forfatteren men han døde lenge før jeg ble født. Kun gjennom samtaler med to av barnebarna hans, Kjell og Ruth, kombinert med det man kan lese av offentlige dokumenter har jeg dannet meg et bilde av ham. Og det er bildet av en sliter med stor personlig styrke. Som vi kan lese av historien om hans mor, Johanna, så var starten heller dårlig, født som han var i Buene i Sarpsborg, i januar 1859. Buene var et fattigslig arbeiderstrøk i utkanten av byen.
Moren Johanna tituleres som fruentimmer i kirkeboka fra 1859, da Nils Bernhard ble døpt.
Hva det innebar er noe usikkert, men det er neppe ment som en hederstittel. Og tre ulike fedre har hun oppgitt, så hvem som er den rette er usikkert. Mest trolig var det en som nevnes Peder Andreassen, i og med at Nils Bernhard senere (iallefall fra konfirmasjonen) bruker etternavnet Pedersen. Peder Andreassen vet man ingenting om. Så utgangspunktet til Nils Bernhard var ikke det beste.

Peder Andreassen Kjerh. Kan det ha vært at gamle erværdige Kjær på Kråkerøy har hatt en "ungdomssynd" ved navn Peder. Han benevnes med etternavnet Kjerh i kirkeboka, og det kan meget vel ha vært en forvanskning av navnet Kjær. Kanskje var det derfor han kom seg så godt til etterhvert. Dersom gamle Kjær var faren eller evt. bestefaren hans så kan man jo forstå det.


Men han må ha utviklet seg bra tross alt, for i 1892 dukker han opp som sagbruksarbeider på Kjærs sagbruk, Kallera på Kråkerøy. Her skal han ha vært sagmester, og det var ikke hvem som helst som fikk den tittelen. Det var de som utmerket seg enten med en prominent bakgrunn eller som en ener på saga. Og bakgrunnen hadde han ikke å flyte på så han var nok en sagmester både i navn og gavn. Ennå har vi ikke klart å lokalisere hvor han bodde sammen med sin hustru fra Thune, Louise og etterhvert 8 barn. Vi vet dog at de bodde på Kaldera. Muligens har de bodd i det som kalles Holmebakken. Dette var en del av gnr.38 bnr. 3, Holme. Nils Bernihard fikk senere, i 1910 kjøpt bnr. 3 på Holme av Kjærs bruk.

Alt gikk nok ikke Nils`veg. I 1902 måtte han gå til lensmannen i Glemmen og melde fra om et dødt barn, lille Birger som ble født den 12.12.1902. Han døde av barnesykdommen den 29. des og ble begravet 1. januar. Nils Bernhard er nevnt som "Kubbekapper" i 1902, ved sønnens Birgers begravelse

Nils Bernhard er ellers karakterisert som en storvokst kar, rolig og sindig og svært arbeidssom. I hans tid var gården på Holme et mønsterbruk med 12 melkekyr, 3 hester, gris og høner.
Dessverre er det ingen som lenger kan fortelle særlig mye om personen Nils Bernhard. Han døde på Holme i 19--. Han fikk sammen med sin Louise i alt 8 barn, hvorav Kristense Marie (Maja) som var født 1903 var den nest yngste. Hun var min mormor, og den som sammen med ektemannen Erik overtok gården i 1943 etter at Birger Holme (bror til Maja) hadde hatt den en kort stund.


Gården Holme på Kråkerøy, gnr. 38, bnr. 3.

Navnet Holme eller Holmæ er nevnt så tidlig som 1472 i offentlige dokumenter. Navnet betyr ganske enkelt en holme, dvs. land som er omgitt av vann. Andre kjente former av navnet er Holmæ fra 1472, Haalme fra 1604, og Holme igjen 1640. Det er noe usikkert når området er blitt befolket, i og med at hele Kråkerøy er fritt for merker etter mennesker i tiden fra steinalderen og frem til omkr. år 500. Men med sin beliggenhet er det vel sannsynlig at Holme var bebodd i steinalderen uten at en har funnet vesentlige tegn etter dette.
Grunnen til at området fikk navnet Holme var nok at det for lang tid siden, trolig 3 - 4000 år siden vitterlig var en holme. Havet var da endel høyere, eller rettere sagt landet var lavere etter lang tids trykk av isen fra istiden. Det var vann på alle kanter på Holme, og spor etter dette finnes fremdeles. Rundt Holme finnes på alle kanter land som ligger svær lavt og som har vannproblemer ved stor flo.

Holme hadde i 1668, før oppdelingen i flere bruksnr. En skyld på 4 tønner malt, og i 1903 en skyld på 12,00 mark.

Husdyrhold:

16681723181918651942
Hester53452
Kyr10+28111612
Sauer861215
Gris12

Bygdebok for Kråkerøy nevner flere drivere av Holme, og av de mer berømte innehaverne kan nevnes Wincent Lunge. Gården ble oppdelt omkr. 1660, og er i dag 3 bruksnr.

Bnr. 1 tilhører i dag Anders Holme, og har vært i hans families eie siden 1738. Som svidersønn på Rød gård som eiet Holme før dette fikk Anders Olsen gården fradelt i 1738, og det er altså hans etterkommere som siden har eiet bnr. 1.

Bnr. 2 består av Stenfjellet fra Holme til Kallera.

Bnr. 3 er den delen der vår familie har sitt sete siden 1910, og som idag eies av Kjell. Hans datter May Britt overtok gården i 2010 og høsten 2015 ble gården solgt ut av slekten for godt. Et kapittel i vår slektshistorie er over.

Bnr. 4 var en liten parsell som ble fradelt bnr. 3 i 1880 og siden gjenforent med bnr. 3.

Bnr. 5 er Holmebakken. Den ble fradelt bnr. 3 i 1855. Det var her Kjærs etablerte sagbruket der Nils Bernhard Holme jobbet omkr. 1900.

Den opprinnelige gnr. 38 er altså i dag oppdelt i 4 ulike bruksnr. Hvorav 2 (Bnr. 1 og 3) er gårdsbruk. 
PEDERSEN HOLME, Nils Bernard (I113)
 
261 Nils karakteriseres som en høyreist, stolt arbeidskar. Utdannet i forsvaret og var en tid sersjant, bl.a. ved nøytralitetsvakten i 1918. Erling Østerud traff i 1950 en mann som hadde tjenestegjort sammen med Nils, og som karakteriserte ham som rettskaffen og grei, og godt likt)
Under folketellingen 1910 er han registrert i Fredensborgvn 21, Oslo som logrende underoffiser.
Kom til Rjukan under anleggsperioden og giftet seg med Ragna i 1913. De bodde da i Tinn gate 59 på Rjukan (Se bilde)Det ble 8 barn. Nils var ingen avholdsmann.
Han var venstremann, noe som nok var vanskelig tidlig i 30 åra. Da skulle det helst være AP. Han hadde etterhvert en god stilling som kontorformann, til nedgangstidene startet. Han og mange ble førtidspensjonert i 1934.
Han bodde under dette i en leilighet tilh. Hydro. Da nedgangstidene kom var både bedriften og kommunen (Tinn) mest interressert i at folk flyttet bort. Det gaes ikke lån til nyetablering. Løsningen ble å kjøpe et småbruk på Solberg i Sandar kommune. Han lånte i Hypotekbanken. 30 mål jord og dårlige hus. Her "ruslet" han med jorden og hadde et par kyr. Ingen storbonde ble han. Ingen hest, så det ble arbeidsbytte for å få låne hest i onna.
Nils røykte ikke men brukte skråtobakk. Det var 4-5 km. til byen. Der gikk buss, men Nils gikk helst til fots. Han var høy, slank og hadde bart. Av sønnene er det Nils som likner mest påsin far. Nils var ganske stille av seg. Han døde av kreft i 1939, etter et langt og smertefult sykeleie.Nils Ludvik hadde en utpreget rettferdighetssans, og han forsøkte alltid å yte sitt beste. Han likte å spille i pengelotteriet, men vant aldri den store gevinsten.
Etter at Nils døde flyttet familien først til et fraflyttet småbruk et års tid,m og deretter til Sandefjord. De hadde en fuglehund som het Dolly. Ellers var Nils en ivrig fisker og kom ofte hjem om natten med sik.
Randi Langton, datter av Nils' bror Christian, husker godt Nils fra tiden på Østerud. Han var jo ikke så veldig mye eldre enn sine onkelbarn. Hun fortalte at han var en snill kar som ofte ble med barna på bærtur. Da passet han godt på at alle fikk litt bær i koppen sin og delte gjerne av sine egne bær så alle skulle få. 
ØSTERUD, Nils Ludvig Olsen (I34)
 
262 Notert som husmann på Prestenget i Hemnes ved "Ekstrraskattern 1764 - 72"
Bosted : Hundseth 
JOHNSEN, Ivar (I695)
 
263 Notert som varaordfører i Hurdal
Jfr. Gårds- og slektshistorien hurdal 1958 
ØSTERUD, Christian Olsen (I345)
 
264 odde Råholteie, Eidsvoll da han døde KRISTIANSEN, Embret (D.Y.) (I351)
 
265 Odelsbonde 1600-20 DREVLAND, Knut På (I469)
 
266 Odelsbonde 1623-50 DREVLAND, Svend Knutsen (I468)
 
267 Offiser ØSTERUD, Olav (I1)
 
268 Også kalt Mikael liksanger. Når man i eldre tider ikke hadde orgel eller annen kirkesanger ble det gjerne engasjert en flink sanger fra bygdas i forbindelse med begravelser. Vedk. ble i de sammenhengene kalt "Liksanger" KUMMERMO, Mikael (I961)
 
269 Olav Østerud var en mann som opplevde både oppgang og nedgang. Hans hang til alkohol knekket ham til slutt. Han døde av hjerteinnfarkt i 1979.
Han var utdannet i forsvaret, infanterist. Han gikk på befalsskolen på Heistadmoen i 1951. Han var født på Rjukan der hans far i mange år var ansatt på Norsk Hydro. I 1934 ble faren førtidspensjonert. De hadde bodd i en verksleilighet og måtte da flytte. De flyttet til Sandar, et lite småbruk. Etter at faren døde i 1939, etter et langt sykeleie flyttet de etterhvert til Sandefjord. Her gikk han ut Sandefjord Handelsskole, 1 årig kurs i 1943.(Se bilder)
Olav hadde noen år i Forsvaret, på Trandum i infanteriet. Han hadde også to perioder i Tysklandsbrigaden, som lt og troppsjef. ('Se bilde)
Ellers var han i mange år ansatt på Janus fabrikker utenfor Bergen. Her jobbet han seg opp til lagersjef, før han sluttet, dro til Oslo og startet forretning. I Oslo drev han forretning en tid, i gamlebyen. Men alkoholen krevde sitt og han måtte slutte av. Han begynte så på Norsk Tipping, der han jobbet på lønningskontoret. Også her gikk det oppover i lange perioder, men nå var helsa så sviktende at han ble førtidspensjonert.
Olav var en sterk personlighet. Han greide å komme seg fremover med egne evner gjentatte ganger. Desverre greide han også å forårsake egne tilbakeslag med jevne mellomrom. Men han hang til alkohol slo ikke ut i voldsomhet. Han var en snill mann som alltid var opptatt av å ta vare på familien.
Olav bodde mange steder, i Rjukan, Sandar, Sandefjord, Trandum, Østli, Espeland, Oslo, Hamar. Han døde på Hamar i 1979, 52 år gml. Han er begravet på kirkegården ved domkirken på Hamar. Etter at hustruen døde i 2016 ble gravstedet flyttet til Kråkerøy kirkegård der hun ønsket å bli begravd. 
ØSTERUD, Olav (I1)
 
270 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. ØSTERUD, Ole Arvid Forså (I8)
 
271 Ole Pedersen, onkel Ole. Gammelungkar. Gikk som en slags kårkall på gården Holme hos søsteren Marie Kristense og hennes mann Erik frem til han omkr. 1965 flyttet på gammelhjemmet i Råde. (Føderåd på Holme) Koselig mann, snill og glad i barn. (Favorittutrykk: Du bara janglær) Periodisk alkoholproblemer. Var herimellom noen år i Råde, muligens på prestegården som dreng. OLE), Ole (Onkel (I135)
 
272 Ole som frivillig til Schlesvig-Holstein (omkring 1840 - 1850) for å kjempe danskenes sak i krigen mellom Danmark og Preussen. Krigen varte kort tid, men noen minner har han med hjem. En kuletaske og et krutthorn. Dette er i dag i (???s) eie. Videre skal han ha hatt ridesporer og en soldatsangbok med seg, men disse er på vidvanke.
En annen norsk kjent offiser, Olav Rye var også i Schlesvig-Holstein noe som nok oppmuntret norske gutter. Sympatien var på Danmarks og Skandinavias side. Mrk. Ibsens flammende dikt: "Da Norge ikke ville hjelpe".
Ole og Sørine flyttet mye og bygslet flere bruk. Han er nevnt med flere yrker, leilending, gårdbruker, forpakter, tømmermåler.
Den siste gården de bygslet var Vestre Bjørland hvor de siste tre barna ble født.
Ole var en stille og rettskaffen type, arbeidssom og preget av religiøsitet. Sørine var en lettere og mer sorgløs type, meget gjestfri. 
KALNES, Ole Andersen (I121)
 
273 Oleiv var en meget habil felespiller. Han komponerte trolig ikke egne melodier, men han husket godt de låtene andre spilte for ham og så tok han dem opp i sitte reportoar. Han hadde også positiv som ble flittig brukt på dansetilstelninger i Drevja. For han var en ekte Drevjaværing. Født og oppvokst i Drevja. Bodde hele sitt liv på Trøen.
I følge kirkeboken var følgende faddere da han ble døpt:Faddere til dåpen: Nicolai Arnesen, Augusta Jørgensen, Pauline Nilsdatter Brattbakk, Nils Nilsen Granmo.
Nevnt som en av de yngre spillemennene i Drevja i boka til ? 
JØRGENSEN, Oleiv Hartvig (I15)
 
274 Om Kristian står å lese mer utfyllende i boka "En slektskrets fra Eidsvoll
verk" av Terje Gulbrandson, utgitt 1975. 
MATTISEN, Kristian (I356)
 
275 Omkom i arbeidsulykke ganske tidlig i livet. Var da forlovet. ØSTERUD, Åsmund (I1277)
 
276 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. STUVLAND, Synnøve Johanne (I187)
 
277 Oppklat etter sin farmor HELVIG, Marie (I607)
 
278 Overtok i 1892 - 1913 Søstua på Bundli og solgte deretter til sønnen Kasper Larsen Bygdebok s. 261 NILSEN, Lars (I1737)
 
279 PerØsterud er en markant skikkelse innen norsk lærerutdanning. Fra 1967-85 jobbet han ved Hamar Lærerhøgskole. Engen og Hollekim var hans kollegaer i denne perioden. De beskriver han som en karismatisk, nytenkende og idèrik leder. De siste årene har han vært ansatt som spesialkonsulent ved Høgskolen i Oslo. Boka kom ut til Østeruds 70-års dag den 29 april i år. Til sommren avslutter Østerud et langt yrkesaktivt virke i norsk skole.

- Lærerutdanningen har vært under lupen de siste årene, spesielt i forbindelse med ny modell og lov om lærerutdanning, sier Aasen. - Denne artikkelsamlingen er svært relevant for debatten, selv om de i hovedsak er meddelt til ære for jubilanten.

Østerud er kanskje mest kjent for sin rolle i lærerutdannings-reformene på 70-tallet. Dette arbeidet gikk blant annet ut på å demokratisere skolen på alle plan, og gi alle lik adgang til å skaffe seg utdanning. Det som særpreget modellene fra 70-tallet var stor faglig bredde, og en allmennlærerutdanning som ga kompetanse til å undervise på alle nivåer. Østerud kjempet for denne modellen, men mener i dag at den har utspilt sin rolle. I et foredrag om dette på Hamar i 1997 uttalte han "nok er nok!". Med dette mente han at modellen som var god for over 20 år siden har blitt innhentet av samfunnsutviklingen og er ikke god nok for dagens lærerutdanning. 
ØSTERUD, Per Edvard (I1041)
 
280 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. GLANFIELD, Peter Nicolas (I9)
 
281 Petter er et relativt ubeskrevet blad. Skrevne kilder om ham finnes ikke. Hans navn får vi fra sønnens etternavn (Mattis Pettersen) og hans opprinnelse vites ikke. Imidlertid var det tid for relativt stor innvandring bl.a. fra Sverige, og navnebruken likner på svenske navneskikker.
Petter levde på 1700 tallets Eidsvoll, og ut fra tid og yrkespraksis er det sannsynlig at han var hammersmed som sin sønn og sønnesønn. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Petter hadde to barn, en gutt og en jente.  
Petter (I364)
 
282 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. FORSÅ, Ragnhild (I25)
 
283 Pr. 12.3.04: Ingrid Kommisrud skriver i sitt brev: Min mor blir 90 år til sommeren og hun bor på Eidsvoll helsetun. Hun sitter i rullestol og er veldig redusert, men hun kjenner oss alle når vi kommer på besøk og er veldig blid bestandig. ØSTERUD, Eva (I1064)
 
284 Prost Kragsv 9, Eidsvoll PEDERSEN, Einar (I1776)
 
285 På garden Formo i 1865. Inger Henriksdtr., 17 år er da tjenestejente på gården. HENRIKSEN, Ole (I1429)
 
286 På gården Granaas.
Døde på våren. 
ANDERSDATTER, Maren Dorthea (I189)
 
287 På gården Hammersborg ved Hurdalsjøen bodde Anton Arnessønn som tjenestedreng ved folketellnig 1900. Han var født 1876, ugift

Hei.
Martine ble enke i 1899. I mine papirer heter barna Marie, Gudrun og Trygve, de var henholdsvis 6 år, 3 år og 8 mnd. da Ludvik døde. Martine giftet seg igjen 06.06.1908 med Lauritz Olsen som var min oldefar. Det står såvidt litt i Hurdal bygdebok II side 271.
Jeg har notert at det ble holdt skifte 13.05.1908, men dette er vel sikkert for Lauritz sin del ettersom han hadde voksne barn å skifte med. Han hadde bodd på Sand som lå tvers over Hurdalssjøen. Hammersborg lå på østsida, er ikke sikker på om det opprinnelige huset er der men det ligger lige i nærheten av Hurdalssenteret ( på folkemunne : Blindesenteret ).
Håper dette var til litt hjelp.
Liv Synnøve (Skrevet på Dis slektsforum http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=20608

 
OLSDTR HAMMERSBORG, Martine (I343)
 
288 På gården Nilsskog. ANDERSDATTER, Anna Dorothea Petrine (I636)
 
289 På gården Strøm i Drvjen.
Etter Skattematrikkelen 1646 skal Støm ha hatt folk og skyldmark;
Niels . 2 1/2pd
Jens - 2 1/2 pd
Gullich - 2 1/2 pd.
---------- - 1/1 pd. 
ANDERSØN, Nils (I202)
 
290 Ragna ble tidlig adoptert av Trond og EvaBritt. Ganske tidlig fikk hun konstatert kreft i begge øynene med derav sterkt nedsatt syn. P.T. har hun ca. 10 % synsrest men hun greier seg tross det svært godt. Hun er en av norges beste svømmere og på landslaget til VM  UNSTAD FORSÅ, Ragna Kornelia (I1322)
 
291 Reg. som kona til bonde Jon Nilsen, Strøm under folketellnig 1769. ØSTENSDATTER, Ane (I738)
 
292 Registrert som bonde på Strøm, 40 år gml. 1769. NILSØN, Jon (I199)
 
293 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. MICHEFF, Ivan Andre (I72)
 
294 Ruth er født på Kråkerøy 24. sept 1929. Bodde på Holme helt frem til hun traff Olav og bodde da en tid ulike steder i sørnorge.
Arbeidet på Janus fabrikker i mange år men de bodde på Espeland. Etter at hun ble enke svinget hun seg og ble svært aktiv i bedriftsidrettslag og pensjonistforening. Var bl.a. med og startet pensjonistforeningen på NorskTipping. Svært ungdommelig ikke minst i pensjonistalderen.Plagdes endel med sykdom, isjas og gikt.
Bosteder: Smertu, Holme, Trandum, Sandefjord, Kr.sand, Østli, Risebro, Espeland (2 steder), Oslo (3 steder) Hamar (4 steder)
Skadet ryggen og flyttet da over Stangebrua til Vika terrasse. Kjører bil att og frem til Fr.stad i sitt 82. år.
Forteller en historie fra krigstiden med portforbud. Hun og en venninne var på kino omkring 1943-44- på Røde Mølle. På hjemturen ble det sent og de kom seg ikke hjem til kl. 2100 da portforbudet trådte inn. Ble tilsnakket av politiet og mått møte på politistasjonen sammen med Maja dagen etter. Da var nok ikke ho mor særlig blid. De to jentene slapp unna med en advarsel.
Olav og Ruth møttes den 15.11.1945. Det står skrevet på innsiden av mors sangbok, hun har skrevet det selv. (Jfr bilde over)
Olav døde i 1979 så det ble mange år som enke på Hamar.
I januar 2015 falt Ruth på isen og ble skadd. Hun måtte flytte på Stange sykehjem der hun ble boende til sin død 9. mars 2015

Nils Eriks minnetale til sin mor:

MINNETALE

Mor var født 24. september 1928 på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun var den eldste av i alt 5 søsken som levde opp, og en bror som døde etter kort tid. Hun bodde hele sin barne og ungdomstid på Kråkerøy, først på Smertu mens bestefar var driver på Bjølstad, og siden på Holme etter at bestefar og mormor kjøpte Holmegården.
Barndommen og ungdomstiden var trygg og god, men kunne nok til tider være strevsom. Som eldste jente ble det tidlig å delta i gårds- og husarbeid. Det var slik i denne tiden. Men mor var en glad ungpike og populær blant venner og venninner. Og om man ser på ungdomsbilder av henne ser man en meget glad og vakker ung kvinne så det var vel rimelig.

Men allerede som 17 åring traff hun far og ble meget forelsket i ham. Vi har en sangbok der hun har håndskrevet romantiske sanger fra denne tiden, og på omslaget har hun selv skrevet. 15.11.1945 – I met O.Ø. And I love him very much. (Jeg har møtt Olav Østerud og jeg elsker ham svært meget) Det ble giftermål den 2. april i 1947 og allerede 6 måneder senere kom det første barnet og det er jeg. Den lille familien ble, med korte avbrudd, boende på Holme helt til kort etter at barn nr. 2, ho Lisbeth var født. Da flyttet alle sammen til Trandum der far tjenestegjorde i forsvaret. Etter noen år her startet en slitsom tid for mor. Far sluttet i forsvaret og flyttet noen år på forskjellige steder. Først i Bergen, siden til Oslo og endelig 4 ulike bosteder i Hamar. Far var ustabil og mye syk og økonomien skrantet mange ganger. Slik gikk det helt frem til 1979 da far falt om og døde av hjerteinfarkt.

Mor hadde vært vant til at far styrte familiens økonomi. Nå fikk hun alt ansvaret selv. Et ansvar hun skjøttet med glans. Hun kom seg på beina økonomisk og blomstret som aldri før disse første tiårene etter at hun ble enke. Hun var i full jobb på Norsk tipping til hun i 1996 ble pensjonist. Hun kastet seg ut i foreningslivet og ble etter hvert formann i pensjonistforeningen på Norsk tipping, ved siden av at hun drev en treningsgruppe i stavgang for pensjonister. Hun spilte også pensjonisthåndball og reiste omkring med tippelaget og spilte håndballkamper, både i Norge og i Sverige. Og hun var aktiv i frivillighetssentralen på Hamar, både som telefonvakt og som følgesvenn for eldre som trengte hjelp når de skulle ut en tur.

Men etter hvert skrantet helsa og hun flyttet til en lettstelt leilighet på Ottestad der hun tilbragte sine siste 14 år. I januar 2015 skulle hun en dag ut med søppel. Det var glatt men hun skulle jo, som hun brukte si, bare en snartur. Dette ble hennes siste tur på egenhånd. Hun falt og brakk ryggen og slo seg kraftig. Noe som endte med at hun fikk plass på sykehjemmet i Stange. Og tillat meg her å si et forsiktig Heldigvis. For hun fant seg snart tilrette på sykehjemmet. Hun ble trygg, følte at hun ble tatt godt vare på og ble svært glad i personalet, eller englene mine som hun kalte dem. Og sin vane tro forsøkte hun å gjøre litt nytte for seg på sykehjemmet i form av å spre humør. Hun elsket nemlig å gjøre de andre glade i form av små historier, rød klovnenese, enorme solbriller eller grufulle masker og parykker. Da var hun i sitt ess.

Vi bor jo langt borte både Lisbeth og jeg og fant på å kjøpe oss ei campingvogn og et spikertelt som ble plassert på en vakker plass i Brumunddal. Her har vi bodd mens vi har besøkt mor dette siste året en løsning mor var svært begeistret for og hun gledet seg veldig til hver gang vi skulle komme. Og sin siste jul tilbragte hun her i campingvogna, sammen med Lisbeth og Peter og Camilla og Celia.
Mor var svært glad i og stolt av barnebarna og oldebarnet sitt. Og når vi var på besøk hos henne måtte vi fortelle alt om hvordan det sto til med dem og hun satte stor pris på de besøkene hun fikk.

Utover senhøsten 2015 ble mor stadig svakere. Flere lungebetennelser tappet henne for krefter og den 9. april 2016 kl. 2330 døde hun. Stille og fredelig sluttet hun bare å puste og så var det slutt. Et liv var avsluttet og et helstøpt menneske gått over i historien. Hun er borte fra vårt åsyn, men vi vil bevare henne i våre hjerter og i vårt minne.

VI LYSER FRED OVER MORS MINNE.
Bilder fra begravelsen her 
GUSTAVSEN, Ruth Louise (I2)
 
295 Ruth Mex. Hanssen (Maris oldemor)
Ruth, født Alexandersen var eldst av 3 søsken og med en far som tidlig forlot hustru og barn for å søke lykken i Oslo, m?tte Ruffi ut i arbeidslivet etter realskoleeksamen for å hjelpe sin mor med å forsørge familien. Hun begynte som kontorsøster hos tannlege Kristoffersen i Hammerfest og ble etterhvert trent opp som tanntekniker Etter evakueringen tok hun opp sitt gamle yrke i noen år, men da helsen hennes ikke var den beste, begynte hun i en deltidsstill ing som bibliotekar ved Hammerfest Sykehus, og der arbeidet hun til noen måneder før hun døde, så alifor tidlig i 1973, bare 63 år gammel.
 
ALEXANDERSEN, Ruth Dorthea (I557)
 
296 Ruth Østerud forteller om sin bestefar Wilhelm: Bestefar Wilhelm var av svensk avstamning. Han snakket endel svensk ennå mens barnebarnet Ruth husket ham. Han var forpakter på Bjølstad gård på Kråkerøy. Det var trolig som sådan han kom til Norge, og trolig også slik han traff sine to hustruer. Han mistet dem begge ganske tidlig og fikk et barn med hver, Karsten og Erik.
Ruth karakteriserer Wilhelm som en solid type, som gjorde et solid arbeide på gården. Han hadde trolig også ganske trygg og solid økonomi. Han bodde i forpakterboligen på gården. Ruth kan huske at de hver jul var på besøk hos bestefar, på 1. juledag. Da disket han opp med mye godt.
Wilhelm hadde i mange år en husholderske, som barna kalte for tante Ingeborg.
Ruth kan også huske at Wilhelm laget vin selv, og dette fikk familien smake når de var på besøk, også barna. Dette var svært gildt, om enn ganke uvanlig. Det var ikke vanlig å lage vin hjemme i de dager.
I 1935 brant driftsbygningen på Bjølstad ned til grunnen. Onde tunge påsto at det var omstreifere som hadde satt fyr på. Astri Hauge kan huske at hun og onkel Erik var engstelige når de skulle på låven, for det var ofte at det dukket opp omstreifere som hadde overnattet ulovlig i høyet.
Brannen gikk meget sterkt inn på Wilhelm. Han tok seg inn i huset under brannen bl.a. for å berge en sulky, men brant seg svært mye. Han holdt på å brenne inne.
Han var trolig opprinnelig fra Bråda kommune i Sverige, Diktareboden. Han gikk Säternes landbruksskole i 1891. Astri, hans barnebarn, har ennå bøker fra skoletiden til Wilhelm, bl.a. regnskapslære. Håndskriften til Wilhelm er utrolig vakker. Han kom trolig til Bjølstad like etter landbruksskolen, i 1892. Anna, som han senere ble gift med, var da kokke på gården.
På gården var han meget pirkete og nøyaktig. De hadde 5 hester og 23 kyr/kviger på gården, så det var åpenbart et storbruk. I tillegg til gårdsdriften påtok Wilhelm seg steinkjøring fra Langøya til Glombo brygge. Steinproduksjonen var stor på KrKråkeøy siste halvdel av 1800 tallet og langt ut på 1900 tallet. Det var sten til fortauskanter, stabbesteiner, sten til stenhuggere som laget monumenter o.l. Bl.a. var det planer om å bygge et stort monument over Hitler under krigen, og sten til sokkelen til denne ble hugget på Kråkerøy. Videre var det iskjøring fra dammene ved Bjølstad, foruten at de kjørte plogen over hele Kråkerøy. Da kjørte de med 2 og 3 hester, og da deltok selvsagt barn og barnebarn. Omkring 1942 ble snøplogen overtatt av en Julius Johansen på Kråkerøy som hadde anskaffet seg lastebil. Han var nabo til Bjølstad og en god venn av familien. Han og hans kone Olava er bl.a. nevnt som faddere for Wilhelms yngste sønn, Erik. Og Karsten, bror til Erik var født hjemme hos fam. Johansen.
Steintransporten og kjøring med snøplogen kan barnebarna huske meget godt. Den var ganske omfattende. Så de økonomiske forholdene til familien Gustavsen på Bjølstad var trolig over gjennomsnittet på Kråkerøy. Mange hadde det svært trangt. Astri kan huske familier der barna ikke kunne være ute samtidig da de hadde så få sko at de måtte dele på bruken.
Ellers deltok folket på Bjølstad i hagebruksutstillinger både på Kråkerøy og i Smålendene (Østfold). Astri har i sitt eie to diplomer fra slike utstillinger, samt et diplom fra Norges Vel. Dette har Wilhelm fått for lang og tro tjeneste, 43 år på Bjølstad i 1935. Det vil si at han trolig overtok, først som gårdsbestyrer og siden forpakter på Bjølstad i 1892. Han var da 26 år gammel.
Wilhelm hadde flere brødre, bl.a. Malkus, Karl og en som utvandret til USA. Han hadde endel kontakt med Malkus i Sverige. Bl.a. var Malkus fadder til Erik, Wilhelms yngste sønn.
Astri Hauge har et brev som Malkus skrev til Karsten Gustavsen. Her skriver han mye om landbruksutstillinger han deltar i, bl.a. i Lidkøping. På brevet oppgir han følgende som sin adresse i Sverige: Malkus Gustafsson, Box 84, Bjørnegården, Sverige. Brevet er datert 31.5.1946. Han skriver også at han begynner å bli gammel og at det haster hvis Karsten og barna skal komme dit på besøk.
Wilhelm, Karsten og trolig også Erik hadde tidligere vært i Sverige og besøkt Malkus som bodde på hjemgården til Wilhelm. Det kan virke som dette var en relativt stor gård.
Ragnar Gustavsen kan fortelle om Gustav, drengen på Gården og en mangfoldig og allestedsnærværende person. Gustav var litt drikkfeldig. Av og til kunne de finne ham ved båthuset nedenfor gården. Her lå han og sov, skjeggete og blå i ansiktet. Han var ikke noe vakkert syn.
Men en driftig og til dels pertentlig kar var Gustav allikevel, mellom "kulene". Han bodde i drengestua. Gustav var brorsønn av Wilhelm, muligens sønn av Malkus. Dette fikk ingen vite før til begravelsen til Wilhelm. Da fikk Ragnar fortalt om slektskapet mellom Gustav og Wilhelm.
Ellers kan Ragnar huske at Håkan og Ivar var dagarbeidere på Bjølstad, førstnevnte trolig svensk, og i slekt med Wilhelm eller Anna. Det var nemlig ganske vanlig å gi svenske slektninger fortrinnsrett på arbeide på gården, for den som hadde myndndighet til det. Bl.a av den grunn ble innvandringen fra Sverige ganske omfattende i denne tiden. Det viser også kirkebøker og folketellinger. I Østfold er det laget egne oversikter over personer som innvandret fra Sverige, noe jo Wilhelm og Anna selv hadde gjort.
Ragnar husker også at Wilhelm brukte hatten sin nesten bestandig, den hatten han har på seg på bildet. Ellers gikk han i en blårutete skjorte. Og så klokka til bestefar da. Den hadde Ragnar sett seg ut, og til konfirmasjonen fikk han klokke av bestefar. Lommeur med lenke.
En annen artig historie Ragnar forteller var om to glade lakser og kompiser. Sterkeskipperen og gamle Rikvoldsen. De hadde vært ute på vift en kveld og på hjemturen skulle de innom på Bjølstad for å skjenke gamle Gustavsen en dram. Dette var trolig i 1937 eller 38. Wilhelm var da omkring 70 år. Under dette besøket fant Rikvoldsen på at de skulle gå inn og hilse på kvinnen i huset. Drammen hadde vel gjort dem litt overmodige alle tre. Det fortelles at husholdersken på Bjølstad, tante Ingeborg, var en myndig dame som ikke slapp inn hvem som helst i det Wilhelmske hjem. Men de to kom seg inn, og for riktig å sette støkk i Ingeborg så hun skulle la dem i fred, beit sterkeskipperen seg fast i hjørnet på spisebordet og løftet det med vannrett plate etter munnen. Og et solid spisebord var det tillike. Sier historien.
Ingeborg ja, alle husker henne. Et myndig kvinnemenneske som styrte forpakterboligen med jernhånd. Når barna eller barnebarna kom inn sprang hun omkring med avispapir og la på gulvet å det ikke skulle bli skittent. Og Ragnar husker at han skulle bli med Wilhelm inn og spise en dag de hadde vært ute og jobbet. Da Ingeborg fikk se at Ragnar var med sa hun bare - "HØH - har du han der med deg". Ingeborg likte ikke barn, og fikk ingen barn selv.
Etter at det kom lastebiler på Kråkerøy var det smarting som skulle kjøre møkk med bilen. Han satte seg selvsagt fast på jordet. Smale lastebilhjul var ikke egnet for møkkakjøring. Men han fikk strevet seg løs og ga full fart for å komme seg utp utpå jordet. Forhjulene gikk nedi et spor og lastebilen bråstoppet. Og med nesten flytende last, lave lastekarmer, helt åpent styrhus og bråstopp kunne resultatet bare bli et. Førersetet fullt av kumøkk og sjåføren med møkk til livet. Ja det var i de dager på Kråkerøy. Forteller Ragnar. Som forøvrig har sin farfars hagle i sitt eie, en Husquarna, trolig fra 1900-1910. Våpennummeret på hagla er 105326.
Wilhelm fikk som gammel mann hjerneslag og ble liggende til sengs de siste årene. Han mistet taleevnen, men var ellers klar i hodet. Ruth husker at når hun var på besøk der så lå han på en divan på kjøkkenet om dagen. Da kommuniserte de var at hun snakket og han skrev det han ville si.
Han fikk to sønner med Anna. Erik, som igjen var Ruths far, var yngstemann. Begge sønnene hjalp sin far på gården, og Karsten overtok etterhvert som forpakter mens Erik kjøpte sin egen gård på Holme. Karsten var en dominerende type, snarsint og energisk, mens lillebror Erik var en stille, ettertenksom type. Han ble nok ganske dominert av sin storebror, og de gikk trolig ikke særlig godt sammen.
I 2003 fødte kona en datter som levde i 17 timer. Men både mor og datter døde like etter. Datteren ble døpt Astrid Emilie.
 
GUSTAVSEN, Wilhelm (I142)
 
297 Ryddet plassen "Mattises" på Eidsvoll. (Mattispassen) Huset ble brukt som bopel i seks uker for Kristian Magnus Falsen og Geord Sverdrup under Eidsvollsforsamlingen i 1814.
Det var forøvrig ikke lett å finne bopel til alle 112 representantene i 1814. Det ble lange avstander for enkelte og kalde boliger. Men de var så oppsatt på å komme til en løsning at de fant seg i det. Tross endel klager undervegs. 
PETTERSEN, Mattis D. E. (I360)
 
298 Same person as Arne Johan Trondsen, Chris genealogy
https://nilserikosterud.com/getperson.php?personID=I1&tree=Chris 
THØGERSEN, Arne (I1393)
 
299 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. NILSEN, Tore (I1352)
 
300 Sang til slektstreffet 6.9.86 Mel: Sønner av Norge.

Fra Isnes og Kalnes så skuer vi utover
høstmodne åkrer som er felles arv
Her strevet de trutt etter livsharde lover
bygde i bakker og ytet sin tarv.
Blant enger og krøtter fins våre røtter.
harver og høster på velpleiet jord.
Her Sørine - Ole lot barneflokk odle.
av/ingen samles nå fra syd og fra nord

Kalnes var dengang to atskilte gårdsbruk
parolen var: svett ut.' ta i. 'vær ei lat
Jorda var frukt bar men smått det var med lommerusk
flusst var av potet og grøt i hvert fat
Ulver i skogene okser for vognene
slik var jo bildet av god gamle da'r
To tusen mennesker pluss innvandra svensker.
Det var Tune-bygd for oldemor og far

Som unggutt han Ole-mann dro ut i krigen
I attenførtiåtte så fyrte han løs.
For Prøysen det hadde mot Norden sin higen
som hundre år etter var prøyseren bøs
Hvilke motiver bak guttens iver
I Europa flammet frihetens krav
For mennesket ter tyrannene det ter.
Tanken om frihet gikk vide om hav.

I blomstereng på Isnes sprang sa lett Sørine
fra barnsben til nytte med klær og med bær.
Dertil var jentene derfra veldig fine
når de til presten sku 'mere og lær.
Nedover elva tversover evja.
så gikk jo vegen om Ka/nes forbi.
Til gutten sin neie sin kjærlighet pleie.
Til nattergalen stilnet bort på Toppen og Li

Så skulle feires bryllup tre dager til ende
men Gustav han skulle så gjerne bli med.
Og siden lot storken seg nesten ikke vende
Med Otto den sluttet, Sørine fikk fred.
Flyttet så litt omkring, sammen i lyk'lig ring
Oppe på Bjørnland de kjøpte seg gård
Guttene strevde, jentene vevde
Alle dro lasset i lerjorda hård

Kloke folk de kives om miljø eller gener
danner et menneske og former dets sjel
Noe nedarves i hjerter og i sener,
men i lykken å eie så har vi vår del.
Vi følger de vaner som våre aner.
Nytter det utstyr av Gud vi har fått.
Men barnetallet er sunket og fallet.
I fremtid bør noen se å få seg no smått 
GUNDERSDTR, Sørine (I124)
 

      «Prev «1 ... 2 3 4 5 6 7 8 Next»