Våre felles slektssider

Østerud-Gustavsen-Båtstrand-Forså

Wilhelm Gustavsen

Sammen med svært mange svensker kom oldefar Wilhelm Gustavsen eller Gustafsson som han het, til Norge på 1800-tallet. Han kom for å drive landbruk og ble etter hvert en vel ansett forpakter på gården Bjølstad på Kråkerøy ved Fredrikstad. Les om oldefar Wilhelm her

Les også om "Svenskeinnvandringen" til Norge på 1800 tallet her og her



Oldefar Nils Bernhard Pedersen klarte å kjøpe seg egen gård på Kråkerøy, nemlig den vakkert beliggende Holmegården. Han kjøpte den tross sitt "ringe" opphav som uektefødt sønn av et "fruentimmer" fra Thune. Les mer om "min barndoms dal", Holmegården her Gården eides av May Britt nyer frem til 2015. 105 år forble gården i familiens eie, frem til den ble solgt 2015.
Området rundt gården Holme. Jeg har lurt litt på hvordan området rundt gården har endret seg i tidens løp. Alt tyder jo på at gården lå på en holme for lang tid tilbake. Idag må en imidlertid være lokalkjent for å tyde sporene etter dette. Men eldre kart kan kaste nytt lys over saka. Ikke minst hvor langt tilbake det var en tydelig holme på stedet. V.h.a. 5 kart fra ulike tidsperioder kan en se hvordan det har utviklet seg fra en tydelig holme med seilingsdybde rundt omkring år 1700 og frem til i 1817 da holmen bare er markert med to bekker rundt. Idag er også disse to bekkene mer og mindre "regulert bort" av moderne landbruk og moderne drenering. Årsaken til disse endringene er selvsagt at landskapet hevet seg gjennom de siste 10 000 årene siden siste istid, etter at isen smeltet.
Kart fra 1720
Kart fra 1760
Kart fra 1790
Kart fra 1800
Kart fra 1817 Les enda mer om Holmegården her

Welcome!

Hva kan du se på disse sider? Vel for ennå levende personer er det meste av opplysningene gjemt. Og bildet er "stilisert", altså ikke rett bilde. Men det indikerer at bilde forefinnes. Om du har spesiell interesse av opplysninger som mangler så send meg en mail til Nils Erik

I 1975 ble vår kjære "Østerudboka" utgitt på eget forlag. Forfatteren, Terje Gulbrandsen, var en kjent og aktet historiker og slektsgransker så innholdet i boka er meget etterettelig og troverdig. Men boka gikk frem til omkring 1970 med en oppfordring til "noen" til å plukke opp tråden og føre den videre.

Jeg fikk boka av min mor mange år senere og først omkring 1990 våknet interessen for å fortsette der boka sluttet, samt å utvide innholdet. Det har jeg gjort etter beste fattige emne. Min slektsforskning er ikke vitenskapelig, så den kan inneholde feil. Men den kan være et greit utgangspunkt til å følge slektas ulike grener videre. Naturlig nok blir grenene flere etter som tiden går og det blir etter hvert meget omfattende å følge alle greiner.

I tillegg til grenen Østerud har jeg også plukket opp min mors slekt, Gustavsen fra Kråkerøy ved Fredrikstad. Dessuten endel av mine barns og stebarns familier, Forså og Båtstrand fra Mosjøen.


Østerudboka kan du lese her
Hva kan du se på disse sider? Vel for ennå levende personer er det meste av opplysningene gjemt. Og bildet er "stilisert", altså ikke rett bilde. Men det indikerer at bilde forefinnes. Om du har spesiell interesse av opplysninger som mangler så send meg en mail til Nils Erik Mail

Ønsker du å melde deg inn i slektas gruppe, og derved få tilgang til mer opplysningr, bilder o.l. så: Klikk her

Østerud ved Hurdal i Akershus.


Tipp-Oldefar Ole Embretsen kjøpte Østerudgården omkring 1860 og drev gården og skysstasjonen frem til omkr. 1890 da sønnen Christian overtok. Se Østerudgården plassert på kartet fra 1794 her På bildet ser vi Christian Østeruds hustru og døtre, Eva og Randi. Samt to av jentene på Ner-Langton. I flg. Bjørn Kommisrud hadde disse den egenskap å gjenta hverandres ord. Sa den ene "flott", så gjentok den andre "flott".
Holmefamiliens eldste, Ruth Østerud, døde den 9. mars 2016. Noen bilder her.Nå er det Aslaug Andersen som er "nestor" i familien.
Les litt om gården Østerud her
Mine fotosider her

DAGLIGLIVET PÅ HOLME
Vi barna hadde det fint på Holme. Jeg har samlet noen av mine og andres minner fra dagliglivet på Holme. Klikke her
Klipp fra Hurdal bygdebok her